På hestejakt

Å finne en passende hest, eller i Sofie's tilfelle, Ponni, er jammen ikke enkelt. Hun har gått fra to ganger forrytter til å bli tilbudt muligheten til å anskaffe et nytt familiemedlem som kan være med å utvikle henne som rytter og person. Jakten på den perfekte partner har ikke vært lett. Det finnes mange veldig gode alternativer der ute. Det vi har lært ... herre makrell i tomat, så mange hyggelige mennesker som finnes rundt omkring og ikke minst herlige firbeinte.

Sirius
Det begynte med Sirius, en helt herlig kompis. Ikke akkurat den man kommer til å vinne NM med, men en herlig personlighet. I forbindelse med at mossemarka gikk konkurs skulle også hesten selges. Uten at Sofie visste det, la vi inn et bud. Et bud som var det høyeste, men som på en merkelig måte ble overstyrt i siste sekund, Heldigvis, kan vi si nå i ettertid, for selv om han var god og herlig, var det som nevnt ingen hest å utvikle seg med, ei heller var han stor nok til at man kunne bruke han særlig lenge.

Fairy
Da den største sorgen etter Sirius hadde lagt seg, kom Fairy til unnsetning. Dette ble Sofie's nye for Ponni. Tre ganger i uken. En bra start og en hest Sofie virkelig har fått utvikle seg med. Takket være super instruksjon fra Henriette og ikke minst muligheten til å ri så regelmessig. Flytting fra Moss til Son (stall-messig) har gått som en drøm, det har også hestebytte. Etter et godt halvår med Fairy, var det dags for at hun også skulle selges.

Frej
En D-Ponni (Kat 1) av den livlige sorten. En herlig knapstruper ble presentert for oss i Strømstad av to herlige jenter og hennes mor. Fantastisk flotte mennesker og en hest med fart i beina. Sofie måtte jobbe hardt for å takle henne og med god instruksjon fikk taket på det etterhvert. Fikk også hoppet et hinder et par ganger. Vi likte ponnien, men var litt usikre på om det var den helt rette. Heldigvis fikk vi et herlig og ærlig svar fra eierne at de kanskje syntes dette ble for mye hest for Sofie og at det ikke nødvendigvis vil være den rette for hennes utvikling. Sånne mennesker vokser ikke på trær :-)

Nialls Bay
Enda en svenske som skulle prøves ut. Nialls Bay var en herlig hest som Sofie absolutt fikk veldig god kjemi med. Til tross for litt manglende muskelmasse, hoppet den som bare det. Og på tur var han rolig som bare det. Ikke nok med det, men han nusset jammen meg på kommando også. Et magisk øyeblikk da Sofie fikk han til å gjøre det med hjelp av litt gress, litt list og mye varme. Herlige mennesker og en flott fremvisning også på Baileys fra Gøteborg

Stonepark Rose
En skikkelig veteran, litt eldre enn de vi hadde tittet på så langt, men ikke noe dårligere trent. En fantastisk sprangponni ble vist oss av en fantastisk rytter. Dessverre følte ikke Sofie hun fikk helt kjemien med hesten som kunne blitt en perfekt læremester i sprang.

Firestone
Om Nialls Bay var full klaff, ble Firestone enda bedre klaff. Full klaff faktisk, til tross for prøving i mørket og ute på en våt og glatt bane. Fire var såpass klaff, at vi var sikre på vi hadde funnet den rette. Ikke minst var hele familien Fire helt topp og vi fant tonen allerede før start. Vi tok enda en runde for å prøve han, denne gang med sprangtrener Johnsen med som kyndig. Nok en gang leverte Fire, og vi satt igjen med et veldig god følelse.

Vemejadå
Gutten fra øya. Hen skikkelig rugg og kraftkar. En som hadde passet perfekt inn som cowboyhest på farmen på Magnor. Sofie måtte jobbe hardt for å få dreis på galoppen hans, men når hun først fikk det, gikk det som en drøm. De hoppet og høyt og de hoppet kraftfullt. Likevel følte mor og far at hesten ble litt stor for Sofie og hun kom ikke skikkelig ned med beina (noe som antagelig også var grunnen til den trøblete galopp starten). En herlig familie fra Tjörn, viste oss en herlig hest.

Ruby Rose - Drømmeponnien
På en gård på Hissingen dukket drømmeponnien opp. Denne jenta var snill, rolig og hadde et helt herlig steg. Sofie fikk umiddelbar kjemi og riding gikk som en drøm. Med høy utdannelse innen dressur, var dette en ponni som kunne bevege seg. At hun ikke har hoppet så mye, får vi velge å se på som en glimrende mulighet for hest og rytter til å vokse seg oppover i klassene sammen. Både selger (Kuhner Dressage) og eiere var helt fantastiske mennesker og etter mange runder frem og tilbake har vi kommet til at dette blir den kommende ponnien i Son.

Man må få takke alle herlige folk vi har møtt på ferden. Det har vært utrolig mange positive opplevelser som vi har lært masse av og er takknemlige for.